Jeg husker det første Ailo sa til meg. Du er den galeste mannen på jord! Det smallt fra rett ræv, var mitt svar! Men det er jo ikke rart at noen tror man må være gal i hodet for å sette utfor en bakke på to planker for å kaste seg ut i lufta i over 100km/h for å fly nesten en kvart kilometer. Jeg syntes jo disse gutta er helt spinnville som freser rundt i grusen og hopper lett en 20-30 meter runde på runde med 29 andre galinger rundt seg! Men det er nettop derfor jeg var der. For å holde et lite innlegg for de aktive om hvordan å jeg takler frykt og hva jeg mener er nøkkelen til suksé. (Hva jeg jobber med hver dag, og skal ta meg til toppen i Sochi)

Det var ordentlig vanskelig å stå på sidelinjen der å se gutta leke seg. For det manglet ikke med tilbud om å prøve meg en liten tur. Selv har jeg aldri kjørt cross, men elsker jo motorsykkel. Min opplevelse på Rudskogen forrige året var noe av det heftigste jeg har gjort, men måtte nesten stikke fingeren i jorda og se min egen begrensning. For ettersom kroppen ikke er helt i slag, blir det dumt å utfordre det med 250 kubikk mellom beina. Jeg skal nok dra ut på banen i løpet av sommern, men akkurat nå så var det nok å være tilskuer. Samtidig håper jeg at mitt innlegg gav inspirasjon til både de unge lovende og de som har kjørt en del sesonger!

Jeg tok en del bilder av gutta som jeg la på Flickr. Så ta en tur innom der og titt!!

Jeg spiste brødet i dag, og det er knallgodt. Skikkelig grovbrød som vil prege frokost, lunch og matpakke i heimen her mange ganger i tiden som kommer.

Ved å kjøpe lokaltalent brødet, går en krone til stipendpotten for talenter innen idrett og kultur i alderen 13 til 23 år. Videre kan man da gå inn på Lokaltalent.no og foreslå nye talenter samt bidra til å bestemme hvem som skal få et stipend. Til slutt er det juryen som bestemmer hvem dere har foreslått som Lokaltalent som får stipend.

Dette blir en artig oppgave å kunne se så mange unge talenter på forskjellige områder, samt hjelpe til med et stipend.

Brødet, Lokaltalent, er et nøkkelhullsmerket grovbrød hvor målet er at også brødet skal vinne tester. Det er bakt lokalt hos Norgesbakeriet og kan kjøpes i alle ICA, Rimi og Matkroken butikker landet rundt.

Etter ganske mye stbilitetstrening og generel trening i det siste, fikk jeg jobbet mer med beina denne uken en før. En del i maskiner på toppern men også utfall og andre øvelser som gjør at stumpen er mucho støl. Og det er bra.

Jeg fikk også kjørt noen økter i den nye maskinen “Pit Shark” vi har på toppern. Det er en knebøymaskin som gjør at jeg avlaster ryggen når jeg trenerbein. Da kan jeg løfte akkurat så tungt jeg klarer uten å være redd for belastningen knebøy påfører ryggen. Ganske lurt i en opptreningsfase!

Denne uken har også vært næren en god gourmet uke for meg. Etter at vi kun handler på ICA, blir det fort litt digg mat hver dag. Fra bacon surret torsk forrige dagen til hjemmelagde burgere og ikke glem Martines sjokolade biscotti til kaffen! Og det er ikke bare digg, men viktig for både kropp og sjel.

Ellers har jeg hatt vannlekasje på badet, så det har gjort at jeg ikke har fått kommet veldig mye lengre med sponsorer eller treningsopplegg. Men det starter jeg med til uka. Har jo uansett et bra opplegg med Kollenhopp og Roy, så jeg er ikke bekymret. Trenger bare å spikre det.

Nå i helgen tenkte jeg at jeg skulle starte med Yoga igjen. Kroppen er ikke direkte smidig som den en gang var. Er ikke uten grunn at Tom pleide å kalle meg Bjørn den smidige! Men det skal han nok kunne gjøre igjen. Tipper det blir medlemskap på Elixia, men er fortsatt litt usikker på om jeg skal gå på et Yoga sted i nærheten. Vi får se.

Uansett, ha en fortreffelig helt!

Jeg har lært mye om meg selv i vinter. Jeg har funnet en tålmodighet jeg ikke visste fantes i meg. Men ikke missforstå det med passivitet, for jeg er like sulten på å komme tilbake i toppen. Jeg sier bare at jeg har blitt overrasket over at jeg ikke har gått på veggen. Jeg visste at det ville ta tid etter en skade som jeg hadde, og at en av hovedutfordringene var det mentale. Men det føler jeg at jeg har taklet meget bra. Jeg har jobbet hardt med det, men også kommet ut sterkere. Og det tar jeg med meg videre i arbeidet, for nå som toppen av motbakken er innen rekkevidde, vet jeg at det er jevne små steg som tar meg helt til toppen. Jeg har vært der før, og kommer dit igjen!

Men jeg har ikke kommet hit hvor jeg er i dag alene. Jeg har hatt utrolig bra støtte fra både trenere, ledere og andre nøkkelpersoner rundt meg. Det medisinske apparatet ved Olympiatoppen, for ikke å snakke om kanskje den viktigste støttespilleren Claude som har pushet meg hver dag til å hele tiden å ta små steg i opptreningen. Og selv om jeg ikke tilhører landslaget denne sommeren, håper jeg å finne en måte å fortsette arbeidet vi har startet ved Olympiatoppen for å fullføre arbeidet. Denne biten er en av mange jeg nå må få på plass så fort som mulig, og som Alex og landslaget vil hjelpe meg med.

Det ligger veldig i ordet A-landslag at det er det beste opplegget. Og jeg hadde selvfølgelig lyst til å kunne gå OL-sesongen 2014 i møtet med opplegget fra NSF. Men jeg har forståelse og respekt for at de ikke tok meg med i en A-lags tropp i denne treningsperioden. Jeg har ikke konkurrert i World Cup hele sesongen, og stiller derfor langt bak i køen av hoppere som har prestert godt i vinter. Men det setter ingen stopper for at jeg skal kunne nå mine mål. Potensialet til å vinne hopprenn har jeg fortsatt. Og med god trening gjennom sommeren med Kollenhopp har jeg like stor sjanse som alle andre til å få representere Norge i World Cup, VM og OL. Da betyr det lite hvilket lag jeg er på, bare jeg hopper lengst og penest. Og det er min vei inn i ”varmen” igjen. Akkurat som Jacobsen gjorde i fjor, skal jeg stå på hver dag for å være den beste jeg kan være. Jeg skal hoppe bakken ned med et smil rundt munnen og gjøre min del for at vi befester oss som verdens beste hoppnasjon.

Veien videre, steg for steg.

Som sagt så blir nå Kollenhopp min treningsgruppe. Jeg kommer nok til å trene en del sammen landslagshopperne. Hopp-Norge er ikke større enn at vi ofte trener sammen. Men det er Roy Erland Myrdal som nå blir min daglige trener. Videre håper jeg å lage meg et bra opplegg for det ekstraarbeidet man alltid må legge ned etter en skade. Det har jeg til nå fått hjelp av ved Olympiatoppen, og som nevnt tidligere så hjelper Alex meg med å få på plass et videre opplegg. På ernæringsbiten, har jeg allerede fått en uvurderlig hjelp fra ICA. Det er noe alle vet at ”uten mat og drikke, duger helten ikke”. Så for å ha enda bedre fokus på ernæringsbiten, har ICA stilt opp. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke den andre sponsoren min, Harila, som har støttet meg gjennom hele vinteren med en konge bil. På utstyrssiden har jeg enda ikke fått satt sammen noe, men kontrakten min med Fischer på ski løper fortsatt så jeg har de beste skiene jeg kan få.

Med andre ord, så blir det kun meg selv jeg kan skylde på om jeg ikke skulle nå mine mål om medalje i OL og VM til vinteren!

Jeg sier som Arnold. I’ll be back!

The body has been feeling good for a long time now, and its not because Im having trouble getting to the hill with my awesome car!

 But there has always been something a bit wrong. Some pain here and some tightness there, but when I saw the weather and the conditions this week in Oslo. I just had to do it!

So together with my coach for the occasion, mr Andreas Thorkildsen, I let go of the gate and just hoped my body would remember what to do when I reached the table! (ps, I jumped longer than Thorkildsen can throw a stick! Or me for that sake!)

And I remembered! I also remembered why I spend all my time working so hard to be able to do this. Its not that Ive ever doubted why I do it, but days like today really lets it sink in even deeper. And it was kinda special since Ive not been away from the hill for such a long period since I was maybe 12! So there was quite many butterflies in my stomach before letting go of the bar for the first time. And afterwords, just one big SMILE!

Now Im just looking forward to the next days, and of course watching the boys kick ass in Val di Fiemme! Im going to celebrate my 10 year anniversary this weekend for my first ever WC medal! Bronze with the team in 2003! Then Im going to jump some more!!!

During this six months, Ive been getting so much help and support from everybody around me, and I just have to say thank you! Everybody!!

PS! Almost all photos was taken by mister Thorkildsen! So go give him props at @athorkildsen

For me, it was a fun and busy weekend.. I was there to see every jump. Training and competition. You never know when its going to be some long flights.. So I was prepared with my camera!

I took a lot of pictures, and I got to say hi to a lot of my friends from all over. So when the possibility to jump myself was not there, it was good to enjoy with friends. And since I was taking so many pictures, I got to talk and learn a lot from all the photographers.. Thats fun. Now I just need to learn editing..

Since Im training hard to be able to jump WC also this season, Ill let you read more about the weekend somewhere else and Im off to practice. But check out more pictures on my  FLICKR account.

Its been 13 weeks since my operation today, and finally i made my first jump! Its been a lot of training and hard work to get where I am today, but thats only the beginning!

http://www.youtube.com/watch?v=98bCIiVVZc4

As you can see, Im not in the hill yet. But that will come soon. Had my first power session today (like jumping power!) And it feels great. I know I still have to do so much more still to strengthen my back, but its really motivating being able to also train a bit more normal skijumper training.

Ive said it many times before, that its not possible to be more motivated than max motivated! But Im starting to believe that I have actually pushed also that limit even higher. Its so nice to notice that my body is starting to work again, and its progress from day to day..

So now its only to enjoy our boys, the ski jumpers from all nations, flying in Vikersund! And I bet that the quarter kilometer will be broken this weekend! Anybody betting against??

I get a lot of questiones about how i feel when watching the other guys compete, and also about that theyre doing so great. And funny enough, Im really enjoying it. Normally, a skijumping competition is the worst thing a skijumper can watch. Because you know you should have participated. But when youre injured like me, there is no chance to compete, and the watching is really fun.. And it couldnt be better to watch than this season. WOW the boys are doing great. I just cant wait to get back in the hill. (Ive trained the same technique, so I should be flying as well??)

Watching sports on TV is nice, but its always better to see it live. So when a good friend of mine invited me to Zakopane (which I just LOVE) I had to go. And funny enough, I loved Zakopane even if I was not competing. I was watching the comp from the stands, and it was amazing. And thats good to know, because there will be a time when Im going to put the skies on the shelf (as we say in Norway) but not for a long time..

It was also great to see some of the people around the WC. Walter and Sepp and many others were welcoming me, and wishing me quick recovery.. I will go and see them all again in Vikersund.

I brought my camera, but it was a lot harder to get some pictures when I was not walking around the whole hill. But Heres some smiles from the guys!

Finally im ready for the winter. I expect that i´m not going to have much trouble getting to the different skijumping hills this season. When Harila (Toyota dealership in Norway) in cooperation with Arctic Trucks (a company rebuilding cars for off road) helped me out with my ride, you can believe my smile was huge..

Specially since I now have put my Bronco in storage for the winter. I dont want to drive it on the salty roads in Norway during winter. Its just too nice to be ruined by rust! And even if the 74 bronco is a great off roader, im sticking to the tarmac. I dont have the heart to get it dirty..

The Hilux on the other hand is buildt to go off road. And I couldnt wait long before I had to test it! Normally, the Hilux is a well known off road truck loved by many enthusiasts over the years. And with the rebuild from Arctic Trucks, known mainly from the Top Gear show going to the north pole, its just even better. 4cm lift, some new Dick Cepek tires, rollcage and bumper and improved suspension makes this truck better in every condition. On road and off..

If youre interested in seeing more about the Arctic trucks, watch this episode of Top Gear

You could also visit Harila og Arctic Truck home pages!

But its not so easy! I have some ideas, but maybe not the skills yet. Im quite new to photoshop, and Im even newer to the concept of designing something that will work in most situations as a logo! But I started out with some ideas and some hours in front of the mac, and ended up with something like this!

Its nice, and just a “sketch”. It has to be done better, but it was a start. But with help from a lot of people via Instagram, I got new ideas and since its now not the first time ive done it, better results..

But I think some of the ideas i got should be shown

So thanx to all of you!! Very helpful and inspiring!

As to my latest examples, here they are!

But the work continues!! Id love your feedback and help, and if anyone has some ideas, post it on Twitter/Instagram or email it to me!!

And please comment my work!!